Partikkelfiltrerende halvmaske (6002-2 FFP2)

6002-2 EN149 FFP2 er testet i henhold til EN 149:2001+A:2009 Åndedrettsvern – Filtrerende halvmasker for beskyttelse mot partikler

Kompatibilitet med hud
Materialer som kan komme i kontakt med brukerens hud skal ikke være kjent for å forårsake irritasjon eller andre helseskadelige effekter. (Godkjent)

Brennbarhet
Ved testing skal den partikkelfiltrerende halvmasken ikke brenne eller fortsette å brenne i mer enn 5 sekunder etter at den er tatt av flammen. (Bestått)

Karbondioksidinnholdet i innåndingsluften
Karbondioksidinnholdet i innåndingsluften (dødrommet) skal ikke overstige et gjennomsnitt på 1,0 % (volum). (Bestått).

Synsfelt
Synsfeltet er akseptabelt dersom det fastslås i praktiske ytelsestester. (Bestått)

Pustemotstand

(Bestått) Emballasje Følgende informasjon skal være tydelig og holdbart merket på den minste kommersielt tilgjengelige emballasjen, eller lesbar gjennom den dersom emballasjen er gjennomsiktig. 1. Navn, varemerke eller annen identifikasjon av produsenten eller leverandøren 2. Typeidentifiserende merking 3. Klassifisering Den aktuelle klassen (FFP1, FFP2 eller FFP3) etterfulgt av et enkelt mellomrom og 'NR' dersom den partikkelfiltrerende halvmasken kun er begrenset til bruk i ett skift. Eksempel: FFP2 NR. 4. Nummer og år for utgivelse av denne europeiske standarden 5. Minst året for utløpet av holdbarheten. 6. Produsentens anbefalte lagringsforhold (minst temperatur og fuktighet)

Partikkelfiltrerende halvmasker har vist seg å gi bedre beskyttelse mot dråper, aerosoler og væskeinntrengning, og de danner en tett forsegling rundt munn og nese.

Medisinske/kirurgiske masker danner en umiddelbar barriere mellom luftveiene og omgivelsene. Effektiviteten til en ansiktsmaske eller en åndedrettsvern bestemmes av to viktige faktorer: filtreringseffektiviteten og passformen (lekkasje fra ansiktsmasken). Filtreringseffektiviteten måler hvor godt masken filtrerer partikler i et bestemt størrelsesområde, som inkluderer virus og andre submikronpartikler, mens passformen måler hvor godt masken eller åndedrettsvernet forhindrer lekkasje rundt ansiktsmasken. Basert på standarder og filtreringseffektivitet fra Food and Drug Administration (FDA), kan medisinske masker kategoriseres i forskjellige kategorier. Disse er delt inn i ASTM nivå 1, 2 og 3 basert på væskemotstandseffektiviteten. Nivå 3 gir den høyeste bakterielle filtreringseffektiviteten med høy motstand mot penetrering av kroppsvæsker. I Europa oppfyller medisinske masker kravene i den europeiske standarden EN 14683:2019.

Kirurgiske masker er imidlertid mindre effektive sammenlignet med åndedrettsvern. Åndedrettsvern består av tettsittende beskyttelsesanordninger eller luftrensere som kan forhindre at svært små partikler (<5 μm) passerer gjennom en persons luftveier. Dette oppnås enten ved å fjerne forurensninger eller ved å gi en uavhengig luftkilde å puste i. De har forskjellige navn i forskjellige land. I USA bestemmer National Institute for Occupational Safety and Health (NIOSH) filtreringseffektiviteten til disse åndedrettsvernene, og de er klassifisert i N-, R- og P-serien for henholdsvis ikke oljebestandig, noe oljebestandig og sterkt motstandsdyktig. Hver av de tre seriene har tre forskjellige filtreringseffektiviteter på 95, 99 og 99,97 %, nemlig N95, R95, P95, osv. I Europa kan kategoriene av åndedrettsvern klassifiseres som filtrerende halvmasker (filtrerende ansiktsmasker (FFP)), halvmasker, motorisert luftrensende åndedrettsvern (PAPR) og SAR (atmosfæreforsynende åndedrettsvern). I henhold til europeiske standarder er FFP-er videre delt inn i FFP1, FFP2 og FFP3, med en effektivitet på henholdsvis 80 %, 94 % og 99 % (EN 149:2001).