Partikkelfiltrerende halvmaske (6003-2 FFP2)

En partikkelfiltrerende halvmaske er et personlig verneutstyr som er utformet for å sitte tett mot ansiktet og forhindre at luftbårne forurensninger inhaleres av brukeren. Disse enhetene kan kalles åndedrettsvern eller filtrerende ansiktsmasker (FFR).

Filtreringseffektivitet er en av testmetodene for å evaluere masken.

Testmetode - Filtreringseffektivitet (FE)
FE er andelen partikler som blir fanget opp av filtreringsmaterialet. Det måles ved å utfordre materialet med partikler av kjent størrelse, som føres med en kjent strømningshastighet eller hastighet, og måle partikkelkonsentrasjonen oppstrøms for materialet, Cup, og nedstrøms for materialet, Cdown. Partikkelpenetrasjon gjennom filtermaterialet, Pfilter, er forholdet mellom nedstrømskonsentrasjon og oppstrømskonsentrasjon, multiplisert med 100 %. FE er komplementet til partikkelpenetrasjon: FE = 100 % − Pfilter. Et filtermateriale som 5 % av partiklene trenger gjennom (Pfilter = 5 %) har 95 % FE. FE påvirkes av flere faktorer, inkludert filtermaterialet; størrelse, form og ladning på de utfordrede partiklene, luftstrømningshastighet, temperatur og fuktighet, belastning og andre faktorer.

Det er velkjent at FE-en til filtermateriale kan variere for partikler av forskjellige størrelser og former. Dette er fordi filtrering skjer gjennom flere fysiske prosesser – siling eller sikting, treghetsimpakt, avskjæring, diffusjon, gravitasjonsavsetning og elektrostatisk tiltrekning, og effektiviteten til disse prosessene varierer med partikkelstørrelse. Partikkelstørrelsen der et filtermateriale har den laveste FE kalles den mest penetrerende partikkelstørrelsen (MPPS). Ideelt sett brukes MPPS til å teste filterytelse, ettersom filtereffektiviteten for alle andre partikler vil være bedre enn den som oppnås med MPPS. MPPS varierer med filtreringsmateriale og lufthastighet gjennom filteret. Tidlige studier rapporterte MPPS for åndedrettsvern på 0,3 μm, men nyere studier har vist at MPPS ligger i området 0,04–0,06 μm.